Ny blogg!

 

Jeg har laget en ny blogg, følg oss der!

http://midasogmarit.blogspot.no/ 

 

:))

Rallytrening og fvf

 

På onsdag var vi på miljøtrening og trente litt fot med slalom, sidelengs og rygging. 

I går var vi på kurs igjen, og jeg fikk noen gode tips for å trene inn en bedre fvf. Jeg har virkelig gjort den øvelsen ikke bare skikkelig gørr for Midas, men også holdt på på en sånn måte at han ikke skjønner greia. Så jeg må begynne helt fra start for å lære inn fvf og for at han skal synes det er gøy. Så vi har jobbet med å shape inn bakpartskontroll og bakpartsforflytning inn mot meg. Det synes han er gøy, og det var veldig nyttig når vi skal trene på å gå sidelengs for at han skal flytte seg inn til riktig posisjon. Jeg går rett sidelengs, og da går han først med fremparten mot meg liksom rett frem. Så belønner jeg hver forflytning med bakparten mot meg. Og i går kom vi så langt at han flyttet bakparten sånn at han gikk i rimelig riktig posisjon ift en fvf sidelengs. Dette tok han etter noen repetisjoner. Så jeg skal trene på det i tillegg til at jeg skal trene på å gå rett frem og til siden. Jeg må bare belønne masse når han er i riktig posisjon, og variere med sidelengs gange og rygging. 

Fikk trent litt på morgenturen i dag og. Det er sånn som man kan trene på både inne og ute, og når som helst i små økter.

Må trene mer på sitt foran og både høyre og venstre fot. Han kommer greit inn på plass, men det er å få han til å sitte foran som må jobbes med. I tillegg har jeg en tendens til å gå bakover etter han har satt seg. Det er kun lov til å ta tre skritt bakover for å rette inn hunden, men jeg går helt på autopilot noen skritt bakover etter han har satt seg. Her må jeg virkelig konsentrere meg for å ikke gjøre det, for det har tydeligvis satt seg i beina! :p Jeg var egentlig skikkelig sliten i går kveld, men det gikk etter forholdene veldig bra likevel :)

Han har blitt mye bedre på øynene nå, men jeg tror jeg skal gjøre det til en vane å skylle øynene med øyebadevann når vi kommer fra trening i ridehus. Han får mye sand på øynene, og det er ikke så gunstig.

 




 

Rallykurs og øyebetennelse

 

På torsdag var vi på første kurskveld med sportshunder. Vi begynte med å trene på ting vi synes er en utfordring med de ulike øvelsene i rallyen. Jeg og Midas trente på at han skal sitte og jeg skal gå rundt. Fikk gode tips angående belønningsmetoden der for å ikke ase han opp. Så fot trening.

Dagene etter har vi tatt små økter hver dag med trening på at Midas skal følge etter foten min når jeg går sidelengs, og bakpartskontroll. Shaper inn bevegelse med bakpart mens frembeina er på samme plass, og at han skal bevege seg mot meg med å gå "rundt" med frambeina i ro. Har også øvd på fot i vinkler, bakover, svinger og rundinger. Her får vi også øvd på bakpartskontroll da han bare kan flytte etter bakparten når jeg svinger. Har trent litt på å rygge og. Han rygger endel skritt fra meg nå. Jeg prøvde å legge til kommando "rygg", men det ble for likt "ligg" så da la han seg ned. Så da bruker vi "bak" istede. 

Midas har vært uggen på øynene sine den siste uken. Jeg har dryppet øynene med øyeskyllevann to ggr daglig, uten noe resultat. Det ble ikke bedre og begynte å bli grønt det som kom fra øynene, så da tok vi en tur til veterinæren i dag. Han fikk øyedråper for øyebetennelse som skal dryppes i begge øyne to ggr daglig. Fikk også sjekket den lille kulen jeg har funnet på halen hans, som også er et lite sår. Jeg var bekymret for at det skulle være en sånn unghundsvulst som han hadde på foten tidligere som ble fjernet, men heldigvis var det bare en talgkul. Han er faktisk ikke så opptatt av det! Og det er jo sensasjonelt mtp hans innbitte kamp mot alt som kan minne om et sår. 

Veide han i dag, han veier nå 23,5 kg og kan godt gå ned et par hundre gram.
Jeg har også begynt å blande i litt V&H i fóret, så han får litt variasjon. Så må jeg følge med om han får fórkuler av det.

 

Dette blikket våkner jeg til hver dag :p



 

Lekedate og trening.

 

Mandag traff vi Geir og Zenta, Anniken og Fanta for litt trening og lek. Midas og Zenta hadde stor gjensynsglede, og Fanta som bare er liten enda hevdet seg godt i leken hun og. Vi prøvde å få tatt noen bilder av gjengen med variabelt hell. 

Godt for Midas å få leke litt, det blir mest trening sammen med andre hunder og da får han ikke hilse. Han og Zenta går så godt sammen og så da er det ekstra gøy. 

I går var vi på miljøtrening med retrieverklubben igjen. Jeg og EB trente litt utenfor de andre både litt kontakt, fot og rallyøvelser. Jeg skal endre litt strategi ift fot treningen. Jeg har brukt mye godbiter, som har resultert i at Midas går fot om jeg har godbit i hånden eller om han "tigger" om godbit på tur. Jeg vil at han skal gå fot selv om jeg ikke har godbiten klar og at han skal fortsette å gå fot til jeg frier han og ikke kun til jeg har gitt han godbit. Så nå skal jeg trene med lek som belønning for fot. Variere på lengden, og løse ut med masse lek når han går som jeg vil. Dette vil forhåpentligvis motivere han mer i fotgåingen, og han blir mer energisk i øvelsen og holder lenger. Det er målet da.. 

Vi trente også på at EB gikk rundt oss mens Midas sitter i utgangsstilling. Dette tror jeg kan hjelpe oss med tanke på hans "Intimsoneproblem" og. Han klarer å sitte når hun står helt inntil han nå. Han har litt problemer når hun går bak oss, hvertfall om hun begynner å prate. Det virker som han blir mer lugn etterhvert som han venner seg til at hun går inntil han og meg og at han fortsatt skal sitte. Dette kan kanskje gi han litt selvtillit på det med å ha fremmede innpå seg. 

Så trente vi et par ganger på sitt-gå rundt, og her trenger vi fortsatt en forsterker foran som holder han igjen fra å snu seg bakover. Litt usikker på hvordan jeg skal øke terskelen her, for det er liksom enten godbit foran eller ikke. Kanskje det vil funke om jeg øker avstanden mellom han og forsterkningen, slik at den ikke er helt åpenbar. Han har helt klart blitt bedre. 

Tilslutt på treningen i går forsøkte vi å gå en liten bane. Det blåste så skiltene fløy til alle kanter, men vi memorerte så godt vi kunne og fikk gått en liten bane. Det er veldig gøy!

 

I dag har vi vært å kjørt en kattegutt til krisehjem, og kost med katter på brakka <3




Nå skal vi straks dra avgårde til første kurskveld i rallylydighet, vi gleder oss! :)

 

 

Rallylydighet med nye øvelser!

Nå sitter jeg i nissekollen mens Midas leter godis i gresset etter en veldig gøy trenigsøkt.

Vi gikk bort til nissekollen med kjegler og skilt i sekken og pølser og leker i lomma for å ta en økt rally.
Midas digger det og vil helst holde seg nær meg også etter fri kommando tilfeldig vi plutselig skal trene mer!

Vi har trent på buer høyre og venstre, sitt,ligg,sitt, åttetall enkelt og dobbelt, vinkler, og sitt og gå rundt. En gang klarte vi det siste uten noe hjelpemidler foran!! Midas har blitt mer gira på lek og har blitt mye mer engasjert i treningen i det siste. Han har vært løs under hele treningen og jeg har vært konsekvent på å ikke gå med godbit i hånda, men heller gi han en godbit og bra ved hvert skilt og masse lek på slutten.

Gikk seks skilt i "banen" og belønning på slutten. Veldig gøy!!!

Trening 9. Januar

 

Midas er bedre i magen, så vi tok turen på miljøtreningen til retrieverklubben i dag. 

Trente rally øvelser med den andre gjengen som forstyrrelser. Jeg har fått til et par fine runder rundt Midas nå, begge veier, uten at han snur seg. Hurra!! 
Han er en kontrollfreak, så jeg må trene mer på at ting skjer bak han uten at han trenger å snu seg. EB hjalp meg med å gå rundt han, og ha han sitte ved siden av seg mens jeg gikk rundt de, og det gikk tålig bra. Litt nysgjerrig er han, men hvis jeg får trent på dette vil det også bedre øvelser hvor jeg trenger å gå bak han. Dette gjelder også når jeg skal gå inntil etter f.eks fellesdekk.

Trente litt på øvelsen hvor han skal gå fra dekk til fot, og 360grader svingen. Her ser det ut som vi leker stolleken, og Midas deiser rumpa nedi så fort han tror jeg skal stoppe, så vi starter med litt større sirkel.

Flinkis gutt som begynner å sette mer og mer pris på lekebelønning :)

 



 nevnte jeg at han er søtest? *sjekk Zentalinselus i bakgrunnen* :p

Godt nyttår!

God nyttår!
Håper hunder (og mennesker) klarte seg fint gjennom nyttårfeiringen uten for mye angst og stress. Vi var på hytta på Oppdal. Der var det også en del fyrverkeri, men Midas kunne ikke brydd seg mindre. Han insisterte på å bli med oss ut, og sulla rundt ute mens det nye året startet. Åh, så godt det er å ha en miljøsterk hund <3 

Nå er det nye året i gang, og vi får håpe det blir et flott år, både for hundetrening og for alt annet.

Vi har brukt det nye året på å øve på å sitte stille mens jeg går rundt. Det er ikke enkelt altså! Det går greit å ligge, men å sitte iro når jeg går rundt, det er omtrent umulig! Siden det er en øvelse i rally (og egentlig skal være en ganske enkel sak) så holder vi på å øve oss på det til vi skal på kurs. 

Jeg har prøvd forskjellige metoder, og det som har funket best er nå å legge belønning foran som "trekker" han fremover mens jeg går bak han, og som han får ta når jeg har kommet rundt. Og da er det hurramegrundt! 

Trener også litt på andre øvelsene i rally, og det er kjempegøy. Jeg gleder meg skikkelig til å begynne på kurs og få fornyet motivasjon nå. Og så kanskje vi tilogmed blir med på en konkurranse eller to til sommeren. Det skal være 7 stevner i Trondheim i løpet av året. 

 

Det har vært lite turer i marka i det siste pga helt håpløst føre. Glatt og vått og utrivelig. Så det har blitt endel turer rundt om i mer urbane strøk, og det trenger ikke å være så dumt det heller. Får trent desto mer på båndgåing og passering av diverse både hunder og folk. 

Midas har hatt sin årlige hormonrunde her før jul. Stresser med å skal ut og snuse, og styrer på og kliner til med litt piping. Det er ulikt han å holde på sånn, men han hadde en sånn runde i fjor vinter og. Så lenge han skjønner at han ikke kommer noen vei med å holde på sånn gir han seg etter en stund. 


Vi har ikke vært på en eneste skitur enda i vinter. Det er vel knapt snø i skogen, og ikke er det snø på hytta heller til å gå på ski. Får bare smøre oss med tålmodighet og bruke piggsko mens vi venter på at snøen skal komme. 


I dag har Midas vært dårlig i magen. Vekte oss tidlig i mårest med et budskap om akutt diaré og at det hastet å komme seg ut. Et par sånne runder, så har det vært litt bedre, men han er enda uggen i magen. Han har et prinsipp om å aldri vise at han er slapp. Han er like pigg uansett, og gir uttrykk for at han er klar for aktivitet. Jeg gikk en tur med han, men det ble bare en kort runde, for jeg merket at han ikke var i form. Stresser seg avgårde for å komme seg unna den ekle magegreia og ruller og ruller seg i snøen for å gnu det vekk. Trente bittelitt på slutten av turen, men når han tok med seg ballen og tuslet vekk for å legge seg ned med den skjønte jeg at det var bare å komme seg inn. Han er alltid sånn om han plages med noe.

Skulle egentlig trene med noen andre tollere i kveld, men masse godis og herjing og lek er ikke det beste når man er uggis i magen.

 

Håper å få til å treffe lillesøsteren til Midas, Fanta, snart. Hun er en av valpene fra kull nummer to for mamman til Midas og er den eneste av de som ble boende igjen her i byen. Blir gøy å følge henne :)

 

 

 

 

Sportrening og rallylydighet

 

VimseMidas har tidvis fått belønning for å IKKE gå spor. Dvs, når jeg har lagt belønningen i sporet når sporet blir lagt kan det fort føre til at han ikke går i sporkjernen, men at han plutselig oppdager at det ligger belønning i sporet og sveiper innom sporkjernen for å få belønningen. Dette har ført til en god del vimsing utenom sporet, og feil belønning som forsterker unøyaktig sporing.

Var så heldig at jeg fikk noen tips om hvordan jeg kunne endre belønningen sånn at han kun får belønning når han er i sporkjernen.

Hvis jeg stopper opp om han går av blir han fort passiv, og han prøver til stadighet å snu seg for å tolke meg, og bedømme om han gjør riktig eller ikke. Derfor er det alltid viktig at jeg ikke gir han øyekontakt, og at jeg er helt nøytral når han søker hjelp. Nøytral er man vel aldri, men man kan jo prøve!

Uansett, jeg la et spor til Midas, delvis på asfalt/is/hardpakket snø og delvis på snø hvor jeg kunne se sporene mine. Det var mye andre spor i nærheten, og jeg kunne dermed kontrollere veldig nøye om han gikk i min sporkjerne eller sveipet over til andre spor som ofte krysset mitt spor. Første belønning fikk han ganske tidlig i sporet. Jeg sa "BRA" og kastet frem en boks med godis som han får til å åpne selv og som også er en liten belønning i seg selv. Første gangen skjønte han lite, og ble litt forfjamset. Han fikk lavterskel belønning tre-fire ganger i første halvdel av sporet. Når han stoppet for å få støtte fra meg gikk jeg på stedet mens jeg så ut i luften. Dette stussa han på, for jeg har ikke gjort dette tidligere, så han så rart på meg de første gangene, men han kom raskere i gang enn når jeg står passiv. I tillegg gav jeg han mye kortere line, og istedet for å stoppe bastant og holde han igjen, noe som han kjapt mister motivasjonen av, gikk jeg litt på stedet. Etter et par belønninger gikk lyset opp for han. Det var så gøy å se hvor kjapt han tok det, og hvor fornøyd han var med denne måten å belønne på! Han gikk så godt og nøye at det var en fryd!

Så gikk det som det ofte går, hundefører, sporlegger, morsan ødelegger for den iherdige firbeinte. Midas hadde jobbet knallgodt, MEN da jeg la sporet la jeg inn en tøff utfordring for han, noe som faktisk ble for vanskelig. Jeg gikk ned i parkeringskjelleren, og opp igjen en annen trapp. Da var Midas ganske sliten, og det ble en skikkelig kjip nedtur da dette kom å ødela for han... Så da jeg merket at han begynte med andre ting og hadde mistet piffen litt, lekte jeg han med meg ut av garasjen og opp til snøen igjen. Så fikk han gått noen meter der med påfølgende belønning og lek og skryt.

Jeg lærte mye av den seansen, og jeg kjenner så godt tegnene når han blir sliten og ikke klarer å fokusere når det kommer sånne hindringer. Hadde sporet gått inne i garasjen hele tiden ville det vært enklere, men overgang og trapp ble for mye.. Enden ble uansett god da, og det var det viktige :) Det var hvertfall en utmerket måte å belønne han på. Siden jeg sier "BRA" som er "klikkerordet" vårt, så vet han hvorfor han får belønning, og etter et par belønningen sluttet han å snu seg bak, og ventet på at belønningen kommer flyvende over hodet hans. Iveren etter å fortsette å spore ble også større for hver belønning. Det er en helt åpenbar måte å belønne på egentlig, men hensikten med å legge belønningen i sporet var for å kunne belønne akkurat når han er i sporet, men det virker mot sin hensikt da han bare går for å lete etter belønningene, og ikke fokuserer på sporet.

 

 

 

Jeg har tenkt litt på hva vi skal trene på fremover, selv om jeg trener både spor og lydighet og litt forskjellig, så er det gøy å ha et mål å jobbe mot. Så jeg har blitt litt nysgjerrig på rallylydighet. Så nå har jeg meldt oss på rally-kurs hos sportshunder i Januar. Det blir gøy!!

Jeg har et lite ønske om å kanskje mobilisere stålnerver og konkurrere litt i rally og/eller lp etterhvert. Skal prøve å få trent litt frem til kurset så vi ikke er helt grønne. Fant alle skiltene på rally-lydighet.com så da kan man bare begynne å trene! Hadde en økt med Midas i kveld.

For det første må jeg jobbe mer med lekingen. MYE mer. Får han ikke skikkelig i gang på jaktleken, og han vil mye heller ha en pølsebit enn at jeg løper rundt som en annen tulling med kaninlefsa på slep. Så det må jeg jobbe med, for han må lære seg å jobbe lenger uten belønning for så å få masse belønning, og da er det fint å kunne bruke leke til å belønne med.

Han er blitt mye bedre på utgangsstillingen nå, og det har vi også jobbet endel med. Så holder jeg på å trene på stå. Altså, fvf og holdt med stå og ikke utgangsstilling. I en LP konkurranse, er det dobbelkommando om man sier "fot" og "stå" når man stopper? Hvis ikke skal jo hunden automatisk gå i utgangsstilling ved holdt... Har også jobbet litt med avstandskommandering og sitt fra ligg har blitt mye bedre. Nå er det å ligge i ro med morsan ut av syne som er den store utfordringen. Han reiser seg ikke men aker seg rundt enten på rumpa(sitt) eller på magen(ligg) for å få med seg hver bevegelse fra meg. Så da er det småååå skritt og belønn. Det samme gjelder når jeg skal gå to skritt bak han før jeg går inntil etter sitt/dekk. Har prøvd med avstandsbelønning for å dra fokuset litt frem istedet for bakover, og det har hjulpet litt da. Han er litt lett i rumpa..

Midas har fått småsøsken, noe som han forøvrig ikke var sånn storveis begeistret for... 7 nydelige skatter som nå har fått nye gode hjem alle sammen. Jeg tok med Midas til Geir en dag så han skulle få se på valpene. De falt ikke i smak...

Først så han på de gjennom valpegrinda som om de var noen hårete viltre vesen med overstadig mye energi og sylskarpe pirayatenner som de lengtet etter å sette i låret hans, og siden det er nettopp det de er, var jeg ikke overrasket over at han prøvde etter beste evne å komme seg helskinnet vekk da vi tok ut en av småingene.

Valpen gikk rett under magen på Midas for å se om han kunne karre til seg litt mat. Der var det heller lite med denslags, og Midas stod med ørene klint inntil hodet og som om noen hadde limt han fast i gulvet. Så gikk han vekk fra valpen....og valpen gikk etter....så gikk Midas den andre veien.... valpen etter... så gikk Midas tilbake....valpen etter i et forrykende tempo. Da var panikken et faktum, det lille vesenet ville ikke la han være i fred, så da var siste utvei et lite advarende MmmmrrRRRrrrr... Som om en valp skjønner det? Her var det bare å sette valpen tilbake sammen med resten av pipekoret, og innse at Midas nok ikke var veldig lei seg for at ingen av småingene skulle flytte til tors vei :p

Nå er det snart jul, og mange hunder kan glede seg til å bli påtredd nisseluer, gevir, nissedrakter, sko, skjerf, bunad og kjoler. Noen er kanskje så heldige at de får lakket neglene og en dæsj med parfyme og? Jeg så et diadem med bjelle og gevir på en butikk nettopp, og på det stod det "if the dog shows any discomfort, please remove the item immediately"... Som om disse produktene blir kjøpt for hundens velvære?

 

"ingen dyr eller mennesker ble skadet under arbeidet med disse bildene"

 

God jul!! :)

 

Viltsporchampionat og roligere tider.

I høst fikk endelig Midas sitt velfortjente viltsporchampionat. Vi gikk prøve til Ole Marvin Røstadli i bymarka i Trondheim. Midas gikk et veldig godt spor og fikk 1. premie med HP. 



De siste ukene har vi deltatt på retrieverklubben sine miljøtreninger på onsdager, og det har gjort mye bra i forhold til passeringsadferden til Midas. I sommer trente vi mye alene, og han ble en smule asosial og veldig gira når det vi møtte hunder på tur. Nå har vi fått trent mye på dette, og han er nå i god stand til å beherske seg når vi passerer hunder på tur. 

Jeg har vært mye dårlig i høst, så da blir det mindre trening på Midas. Jeg prøver å få til å gå ID spor med han med jevne mellomrom, og trene litt lydighet og søk når vi er på tur. Bruker også kløven for å få mer fysisk trening ut av kortere turer. Jeg har vekter som egentlig skal brukes på anklene mine, men som Midas får bære i kløven, og da blir han god og sliten etter kortere turer. Han er i god form, og er rolig og fornøyd inne, så jeg tror ikke han gjør seg mye av roligere perioder. Jeg skulle helst trent han hver dag, og vært mye mer aktiv med han, men i perioder er det veldig vanskelig. 

Mamma Ricci har fått et nytt kull nå, og jeg gleder meg til å se de vokse opp. Det ble syv friske og fine valper, 5 tisper og 2 hanner. Det var en god fordeling siden mange vil ha tisper. Jeg for min del synes hannhundene er å foretrekke :)


Bildet lånt fra oppdretter Geir Kojedals hjemmeside www.tollerricc.com

Jeg gleder meg veldig til å hilse på småsøsknene til Midas. Også søsteren til Midas, Roxi, som bor i Finland skal ha valper i løpet av de kommende dagene. 

 

Andre ting som skjer

Jeg har endelig kommet inn til utredning av CFS/ME situasjonen min på smerteklinikken ved St. Olavs. Etter å ha gått sånn i snart 4 år er det utrolig godt å få en skikkelig utredning. Det gjennomføres av en tverrfaglig gruppe bestående av lege, fysioterapeut og psykolog. Mange blodprøver og skjemaer og tester skal utføres, og jeg vil da få et svar på hva som er problemet og en diagnose. Som det ser ut nå er det ME som er problemet, og jeg kan se langt etter både jobb og utdanning. Det er veldig kjedelig å tenke på at jeg bare må legge mye av livet på is, men samtidig skal det bli en lettelse å få en diagnose hvor det står sort på hvitt hva som foregår. Det er pyton å ha en sykdom som ikke vises og som er vanskelig for omverden å forstå noe av, hvertfall når man ikke vet 100% hva det er. Så i løpet av førjulsvinteren håper jeg å få et svar. 

 

Jeg bedriver mye av tiden hjemme med å strikke, og har avansert ganske bra i forhold til hva jeg holdt på med for et par år siden. Noe av det første jeg strikket var en vott som var størrelse XXXXXL med en tommel på størrelse med en treårings. Til tross for min elendige tålmodighet har jeg fortsatt å prøve, og nå har jeg strikket både kofter og selbuvotter. Det er gøy å kunne produsere noe med dagen foruten å være sliten og slapp. 

Skappel genser i størrelse 2 år til Annamor. 

Gode varme ullvotter

Cupcake luer til små prinsesser 

Skappelgenser med korte armer

 

 

Midas har fått seg ny kløv, fordi breeders kløven hans ble for tungvindt å bruke i hverdagen med av og på og hundre reimer. Denne sitter som webmaster selen, og ligger veldig godt på han. Samtidig er den beriket med masse reflekser og er perfekt til bruk på vinteren. Veldig fornøyd med denne! Og som alle kan se er Midas også veldig fornøyd :p

 

Det var det for denne gang :)

En fin dag til både to- og firbeinte! 

 

 

 

 

 

Blodspor, utstilling og overhormonell tenåring

 

 

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her, og det har da skjedd litt forskjellig siden sist.

Forrige helg hadde vi med Zenta på Oppdal. Hun hadde løpetid, så jeg var spent på hvordan Midas kom til å reagere på det. Det gikk over all forventning, og han var overhodet ikke stressa eller kavete. Zenta satte han litt på plass på fredag kveld, og etter det så holdt Midas seg litt i bakgrunnen. Theo var også med og trente masse med begge hundene. Han brukte pølsebiter som godbit og trente både sitt og dekk og hopp over "hinder". 

 

 




På lørdag skulle jeg stille Zenta på utstillingen til Oppdal hundeklubb. Hun er så flink og ukomplisert frøken, så det var en fryd å stille henne. Hun fikk Excellent og god kritikk :) 

 

 

På søndag dro vi på stranda ved Gjevilvatnet med hundene, og de storkosa seg med lek og bading.

 

 




 

Etter en aktiv og koslig helg på Oppdal var Midas veldig sliten da vi kom hjem. På mandag sov han nesten hele dagen, men da var det også veldig varmt, noe han blir ganske slått ut av. På mandag kveld hadde han vært veldig daff på kveldsturen, så vi stussa litt over at han virka så slapp. Tirsdag morgen lå han å pesa klokka syv, og da skjønte jeg at det var noe som ikke var helt bra. Han ligger aldri sånn så tidlig på morgenen. Så gikk jeg over han og sjekket munn, øre, øyne og så oppdaget jeg at han hadde verk og litt blod på pelsen mellom bakbeina og på tissen. Det var grønn/rød guffe som kom ut, og han peip til når jeg vasket han. Fikk klipt vekk pels og vasket han, mens jeg ventet på at klinikken skulle åpne. 

Fikk time ganske kjapt hos dyrlegen vår, så vi dro avgårde et par timer etterpå. Det viste seg at helgens opphold med løpsk tispe ikke var så ukomplisert som det virka som. Kroppen hadde nok vært i hormonelt opprør, og resulterte i at han fikk noe slags blodcyster i prostataen. I følge veterinæren er dette vanlig på eldre hunder, men at han hadde fått en reaksjon etter å ha vært med løpetispe. Han fikk en antibiotikakur som han skulle gå på i fem dager. Det gikk over ganske fort når han fikk antibiotika. 

 

Så nærmet NKK helgen seg, og Midas skulle på sin første utstilling i sommer. Geir skulle stille Midas, og jeg skulle stille Zenta. Midas var først ut, og var veldig ukomfortabel med situasjonen ved måling og håndtering av dommer. Løping og oppstilling går kjempefint, men å bli tatt på i en slik setting går ikke bra. Dommeren så at det kom av utrygghet og var virkelig grei med han. Han gav han godis og klappet han, og gav Midas en god opplevelse i ringen. Han brukte lang tid på Midas. Det ble excellent, noe vi skal være veldig glad for i den situasjonen Midas er i nå. Nå har vi utstillingspremieringen vi trenger til viltsporchampionatet. 

Jeg droppet å stille han på søndag siden vi likevel ikke hadde noe å vinne på det. Så nå er det ikke utstilling før til neste sommer med han. Han trenger litt tid på seg, og vi må bare fortsette å trene på håndtering. Så nå blir det fokus på spor, og få gått inn den siste 1. premien for å få viltsporchampionatet. 

I går fikk han seg en god tur i skogen og jeg la blodspor til han i et område som jeg trodde var greit å gå i... Gikk over et hogstområde, men det var helt kaos med nedfelte trær og busker der. Så en tredjedel av sporet gikk over dette område, mens resten gikk i skog. Det har regnet himla mye det siste døgnet, og på en måte er det jo en fordel at det er litt vått ift ferten, men det har regnet så voldsomt at jeg tenkte kanskje at det ville by på litt problemer likevel.. 

I dag gikk vi sporet med liggetid på ca 24 timer. Akkurat idet jeg hadde tatt Midas ut av bilen begynte det å regne noe vanvittig! Både jeg og hunden var gjennomvåte og vannet gikk i små bekker nedover ansiktet. Jeg var glad for å få trent i slike forhold og. Han har aldri gått et spor som har vært så til de grader nedregnet før, heller ikke gått spor i øsepøseregn. Han gikk så bra, og hadde full kontroll. Det som var snedig var at der det lå mye sånne småtrær som var felt ville han gjerne gå under for å komme nærmest mulig sporet. Jeg måtte be han hoppe et par ganger, men han tar seg frem godt i umulig terreng. Det er viktig at han ikke mister motet selv om det er vanskelig å komme seg frem. Ene området var så bratt at jeg måtte klamre meg til trær for å komme meg opp. Han hadde et par utredninger i forbindelse med vinkel, men jeg ser at han har full kontroll når han går tilbake til sporet. Jeg kan liksom ikke stoppe han heller, for han må jo finne ut av det selv... Kunne ønske at han droppet de ekstra rundene når han i realiteten har full kontroll på sporet, men han er som en åpen bok da. Det ristes HVER gang han har vært på noe annet, det hender at han både rister seg, markerer og snøfter ut lukt. Så går han tilbake på sporet på en sånn måte at jeg ser at han aldri har vært i tvil om hvor det var... Vinkelen med avhopp gikk han tvert på, og etter den var det er 180 graders vinkel. Altså vi gikk ned i skogen langs en sti, så måtte vi vinkle opp mot stien igjen. Det er jo helt corny ift sporprøve, men man vet jo aldri hvor elgen går! Han tuslet videre, og på stien var det tydelig at lukten hadde spredd seg langs hele stien. Der ble det litt høytgående nese og litt sikksakk. Fra stien og inn i skogen igjen var det er 90 graders vinkel, og også der hadde vi en situasjon hvor han vet hvor han skal gå, men han skal bare sjekke litt først. Etter den vinkelen gitt han snornøye resten av sporet til sporslutt. Jeg er så glad for at jeg har fått han til å stoppe ved sporslutt og ikke bare spore videre etter sporlegger. Nå stopper han og er strålende fornøyd med seg selv når skanken er funnet. 

Han er så flink! Jeg vet ikke helt hva jeg har gjort for å lære han dette, men jeg tror han er et naturtalent, for jeg har aldri gått blodspor med tidligere hunder. Uansett så har han blitt flink til å gå spor, og han elsker den jobben. Herlige gullgutten min <3 

Har kontaktet noen klubber ang bevegeligprøve nå, så får vi se når vi kan få gått prøve(r). 

 

 

 

 

 







 

Les mer i arkivet » Mars 2013 » Januar 2013 » Desember 2012
hits